Det går fint an å lære Alexanderteknikken uten å vite noe som helst om prinsippene som ligger bak. Men jeg tror at for mange vil det  å kjenne begrepene være en hjelp til å lære.
Dette er enkle beskrivelser  som ikke nødvendigvis er hundre prosent formelt korrekte. Andre lærere vil kanskje forklare annerledes. Er noe uklart, send meg gjerne spørsmål eller kommentar.

Psycho-Physical Unity
Det "mentale" og det "fysiske" i en aktivitet kan ikke adskilles.

Faulty Sensory Appreciation
(Feilsansning).
Sansene våre registrerer første og fremst endringer. Det betyr at hvis du for eksempel er utsatt for bakgrunnsstøy fra for eksempel en vifte, vil du etter en stund ikke legge særlig merke til den. Du er blitt vant til lyden og den er ikke lengre interessant. Men hvis noen slår av viften vil du legge merke til at det plutselig blir stille. Akkurat på samme måten er det med sansningen for spenning og kroppsholdning (proprioseptiv sans). Det betyr at hvis du har gått med de samme spenningene år ut og år inn er det stor sjanse for at du ikke lenger legger merke til dem. En Alexanderlærer hjelper deg til å «slå av» unødvendig spenning. I en Alexandertime vil du kunne få oppleve at du har mye spenning du ikke trenger. "Feilsansning" er årsaken til at Alexanderteknikk er vanskelig å lære seg på egenhånd. I alle fall kan du bruke år på å finne ut det en lærer kan vise deg på 10 timer.

Direction.
(Å tenke retning).
Musklene våre gjør alt de får beskjed om. Derfor er det viktig at du gir dem riktig beskjed. Musklene arbeider ved at de trekker seg sammen. Blir de for mye spent trekker de seg for mye sammen. Å tenke «directions» eller «retning» vil si å tenke lengde og bredde på en slik måte at musklene beholder sin optimale lengde. Du unngår unødvendig spenning samtidig som du beholder muskeltonus og følsomhet. Og aller viktigst: dette kan du gjøre mens du beveger deg.
Begrepet «directions» kan også brukes mer generelt for å beskrive hvordan du organiserer oppmerksomheten din for å fungere optimalt.

Inhibition.
(Å la være å gjøre).
«Inhibition» er å la være å gjøre noe. Det kan foregå på flere plan. Når du unngår unødvendig spenning ved å tenke «directions» er det noe du har latt være å gjøre, du har latt være å spenne deg.
«Inhibition» kan også innebære å stoppe, enten det er fysisk eller mentalt, for å ha rom for å ta en ny avgjørelse.
Sist men ikke minst brukes «Inhibition» om det å avstå fra automatisk respons når du får ønske om å handle. Det meste av det du gjør av bevegelser skjer ved hjelp av automatiske, innlærte mønstre. For å kunne gjøre noe annerledes må du kunne velge å avstå fra umiddelbar handling. «Inhibition» er selve nøkkelen til Alexander teknikken.

Primary Control.
Forholdet mellom hodet og kroppen har en styrende funksjon over bevegelsene dine. Alt det «viktige» skjer i hodet: du ser, hører, lukter, snakker; du spiser og drikker gjennom munnen, og du puster gjennom nesen. Derfor er det slik at kroppen organiseres mer eller mindre automatisk etter hvor du har hodet, dvs hvor du har oppmerksomheten. For at dette kan skje er de små musklene som balanserer hodet ekstremt følsomme. De inneholder mange reseptorer som registrerer hver minste endring i muskeltonus. Disse signalene går til sentra i hjernen som styrer balanse og bevegelse. For å si det veldig enkelt: er du stiv i nakken blir du stiv i bevegelsene; og omvendt: er du fri i nakken beveger du deg friere. Dette utnytter du i Alexandertenkikken.

End-gaining og Means whereby
End gaining kalte FM Alexander det når vi setter igang å utføre en handling uten noen klar idé om hvordan den skal utføres. «Means whereby» er det motsatte, nemlig å fokusere på prosessen, være bevisst på hvordan vi gjør ting. «Means Whereby» er det idrettsutøvere fokuserer på. Du kan stadig vekk høre dem i intervjuer si at de skal "fokusere på arbeidsoppgavene, så får vi se hva resultatet blir". Alexander var nesten hundre år forut for sin tid med å «fokusere på arbeidsoppgavene».

Non-doing.
Det meste av detaljene ved balanse og bevegelse skjer ubevisst. Heldigvis er det slik, for det gjør alt mye enklere. Unødvendig spenning forstyrrer det automatiske maskineriet som er så finjustert. Når vi ikke forstyrrer kan vi sies å være i en tilstand av "non-doing". Det vil si at alt det som kan og bør skje automatisk, foregår uhemmet.

Use affects functioning.
«Use» er din totale aktivitet til enhver tid. Mye av det du gjør er ubevisste vaner. Disse vanene vil påvirke kvaliteten på det du gjør på godt og ondt. Du kan for eksempel ha for vane å bruke unødvendig spenning når du setter deg ved å stivne i bena og bøye ryggen. Denne måten å bevege seg på er lite bærekraftig. Den innebærer ekstra bruk av krefter og uheldig belastning på ryggen. Over lengre tid vil slike uvaner føre til fysiske lidelser.
Når noe feiler deg er det på grunn av skader eller sykdom (hvor både arv og miljø spiller inn), eller det kan være en tredje og ofte oversett årsak: måten du gjør ting på.

Til toppen av siden

Tilbake til
Tips & artikler